Dette verktøyet er nyttig for å få frem synspunkt og perspektiv fra ulike deltakere, og kan knyttes opp mot ulike faser i et utviklingsarbeid, med ulike tema og interessenter. Fasiliteringen skal ivareta de involverte sin demokratiske rett til å bli inkludert, invitert til samarbeid og deltakelse. Det som kommer frem blir brukt i den videre planleggingen.

Argumenter (claims) viser til positive og gunstige påstander om emnet som blir diskutert, mens bekymringer (concerns) referer til negative og ugunstige påstander. Utfordringer (issues) er spørsmål som enhver person ville kunne stille i knytt til et emne, oftest med utgangspunkt i bekymringer som er identifisert. Eller sagt på en annen måte, spørsmål som kan stilles for å komme nærmere en løsning.

Deltakerne velger fritt hva de vil fremsette av argumenter, bekymringer og utfordringer, men må være innstilt på at utsagnene blir gjenstand for konstruktive diskusjoner blant de andre deltakerne.

Du trenger:

• Penn og papir
• Post-it lapper i ulike farger
• Eventuelt flip-over
• Tegne- og malesaker, eventuelt klistremerker eller annet materialet som kan fremme kreativiteten

 

Fremgangsmåte

Tid: 15-30 minutter avhengig av gruppens størrelse (maks 30)

Finn et egnet rom med plass til å henge opp de tre flip-over arkene.

Fasilitatoren deler så deltakeren inn i grupper. Gruppene kan enten velge samme aktivitet, det vil si at alle for eksempel velger aktivitet A, eller så kan noen velge A, en B osv. Les mer om de ulike aktivitetene under. Fasilitator vurderer om det er hensiktsmessig å la deltakerne starte individuelt ved at alle skriver ned sine innspill før en tar det i plenum.

Aktivitet A:

Heng opp tre flip-over ark med hver sin overskrift: Argumenter, bekymringer og utfordringer. Fasilitator ber så deltakerne om å fortelle om sine positive argumenter, deretter deres bekymringer. Alle noterer fortløpende på flip-over arkene. Det skal ikke inviteres til diskusjoner eller noen form for modifisering av forslagene på dette tidspunktet. Det er viktig at man tar flere runder slik at en får med alle forslag.

Deretter ber fasilitatoren deltakerne om å omformulere bekymringene til spørsmål/aktuelle utfordringer, som vil danne grunnlag for en veiledende handlingsplan. Be derfor deltakeren om å primært formulere hva og hvordan spørsmål.

Eksempel: Hvis det kommer frem at pasientene ikke alltid får velge hvilken hjelp og omsorg som gis, kunne aktuelle spørsmål være:

• Hva kan vi gjøre for at pasientene skal få muligheter til å velge den hjelp og omsorg som gis?
• Hvordan kan vi se til at alle ansatte gjøre det som en daglig rutine å gi muligheter til valg i sin samhandling med pasientene?

Disse spørsmålene kan i neste omgang være til hjelp i utforming av en handlingsplan og deretter plan for evaluering.

Aktivitet B:

Heng opp tre flip-over ark med hver sin overskrift: Argumenter, bekymringer og utfordringer. Fasilitator ber så deltakerne om å skrive sine påstander på post-it lapper. Det er viktig at post-it lappene som brukes har ulike farger, for eksempel at argument-påstandene er gule, bekymrings-påstandene er grønne og utfordrings-påstandene blå. Hver post-it lapp skal kun inneholde en påstand, og hvert medlem av gruppen henger opp sine lapper på flip-over arket. Hensikten med å bruke post-it lapper er at disse kan flyttes fra et ark til et annet dersom gruppen finner det formålstjenlig.

Aktivitet C:

«Argumenter, bekymringer og utfordringer» kan også utrykkes i mer kreative former. Positive og negative påstander kan for eksempel uttrykkes med bruk av farger, kort, klistremerker eller annet kreativt materialet. Deltakerne presenterer det kreative uttrykket for hverandre, og fasilitator kan bruke post-it lapper og flip-over i oppsummering av de kreative uttrykkene, og i arbeidet med utfordringene.

Hensikten er den samme i alle tre aktivitetene, og krever oppfølging i de etablerte gruppene.

Fasilitator kan samle gruppene sitt arbeid (dersom det er flere grupper) gjennom å:

• Diskutere likheter og forskjeller. Hensikten er å få frem så mye enighet som mulig om hva som utgjør de mest sentrale påstandene/spørsmålene
• Be gruppene om å lage en liste over de utsagn der det er uenighet, foreligger enighet, eller der det er noe enighet. Fasilitatorene så kan lage en oversikt over denne oppsummeringen
• Fasilitere en diskusjon knytt til hvordan påstandene som står frem i oppsummeringen, kan bringes videre i grupper med andre interessenter
• Gjenta hva en er blitt enige om, og hva man startet ut med i begynnelsen av aktiviteten
• Utforme en handlingsplan for implementering basert på påstandene/spørsmålene
• Dele påstandene/spørsmålene med ledere og eventuelt andre interessenter

Våre erfaringer

Det har vært nyttig å dele ut skjema når vi introduserer aktiviteten, og deretter strukturere arbeidet etter IGP- metoden. Eksempelvis kan en bruke et skjema med tre spørsmål:

POSITIVE ARGUMENT: Det som er bra med .....

BEKYMRINGER:  Det som bekymrer meg er …..

UTFORDRINGER: Hva trenger jeg svar på? Hva må jeg / vi finne mer ut av? ….

Dette kan så danne grunnlag for strategi og handlingsplaner.

​

​